Fingeravtrykk og DNA

Vi utfører også kriminaltekniske undersøkelser på åsteder og skadesteder, sikrer spor og identifiserer, både DNA, fingeravtrykk og dokumentfalsk.

Foretar også innsamling og analyse av DNA i farskapssaker.

Samarbeider med spesialister og private laboratorier både i Norge og utenlands.

Hva er fingeravtrykk

Et fingeravtrykk er en unik struktur som finnes på hver persons fingertupper. Dette strukturen består av linjer, bøyer og andre detaljer som kalles minutiær. Avtrykket kan brukes til å identifisere en person, da ingen andre personer vil ha nøyaktig samme fingeravtrykk.

Fingeravtrykk brukes ofte som en form for biometrisk identifikasjon, for eksempel for å låse opp en mobiltelefon eller for å få tilgang til sikre områder. Avtrykket kan også brukes i kriminalsaker for å bevise at en person har vært tilstede på et visst sted eller for å knytte en person til en gjerning.

Fingeravtrykk kan tas ved hjelp av en fingeravtrykksleser, som er en elektronisk enhet som tar et bilde av fingeravtrykket og sammenligner det med et tidligere lagret bilde for å bekrefte identiteten til en person.

Sammenlikne fingeravtrykk

For å sammenlikne to fingeravtrykk, kan man bruke en avtrykksleser eller gjøre det manuelt ved å se på de visuelle kjennetegnene på avtrykkene. Man kan også bruke en spesiell programvare for å sammenlikne avtrykkene digitale bilder av dem.

Det finnes ulike metoder for å sammenlikne fingeravtrykk, avhengig av formålet. Noen metoder fokuserer på å finne så mange likheter som mulig, mens andre fokuserer på å finne så få likheter som mulig. Uansett metode er det viktig å huske at fingeravtrykk kan variere fra person til person, og at det kan være vanskelig å få et 100% sikkert resultat når man sammenlikner avtrykk.

DNA

DNA, eller deoksyribonukleinsyre, er et langt, dobbelttrådet molekyl som inneholder den genetiske informasjonen som bestemmer egenskapene til levende organismer. Den består av fire forskjellige nukleotidbaser: adenin (A), tymin (T), cytosin (C) og guanin (G). Disse basene er ordnet i en bestemt sekvens i DNA-molekylet. De er forbundet med kovalente bindinger mellom sukker- og fosfatgruppene i nukleotidene. Rekkefølgen av basene i et DNA-molekyl omtales som DNA-sekvensen. Denne sekvensen bestemmer de genetiske instruksjonene for å bygge og vedlikeholde en organisme. DNA finnes i kjernen til eukaryote celler og i cytoplasmaet til prokaryote celler. Den overføres fra en generasjon til den neste gjennom reproduksjon. Den spiller en avgjørende rolle i utviklingen og funksjonen til levende organismer.

Identifikasjon basert på DNA-analyse

For å sammenligne DNA bruker forskere vanligvis teknikker som DNA-sekvensering eller DNA-hybridisering.

DNA-sekvensering innebærer å bestemme rekkefølgen av nukleotidbasene (adenin, guanin, cytosin og tymin) i et DNA-molekyl. Det finnes flere metoder for DNA-sekvensering, inkludert Sanger-sekvensering, neste generasjons sekvensering og polymerasekjedereaksjon (PCR). DNA-sekvensering kan brukes til å bestemme den genetiske sammensetningen til en organism. Samt for å identifisere mutasjoner eller forskjeller mellom DNA-prøver.

DNA-hybridisering er en teknikk som innebærer å blande to eller flere DNA-prøver og la dem binde seg sammen, eller hybridisere, basert på komplementær baseparing. DNA-hybridisering kan brukes til å sammenligne DNA-prøver og bestemme graden av likhet eller forskjell mellom dem.

Andre teknikker for å sammenligne DNA inkluderer:

• DNA-fingeravtrykk som bruker restriksjonsenzymer for å kutte DNA i spesifikke fragmenter som kan brukes til å identifisere individer.
• Komparativ genomisk hybridisering som sammenligner DNA-innholdet i forskjellige prøver på et genomomfattende nivå.

Fingeravtrykk vs. DNA – Hva er best?

Både DNA og fingeravtrykk er nyttige for å identifisere enkeltpersoner og kan brukes som bevis i kriminelle etterforskninger og andre rettslige prosesser. DNA og fingeravtrykk er begge unike for et individ og kan brukes til å identifisere en person med høy grad av nøyaktighet.

Imidlertid anses DNA generelt for å være en mer pålitelig form for identifikasjon enn fingeravtrykk. DNA er unikt for et individ og endres ikke over tid. Fingeravtrykk kan endres av en rekke faktorer, for eksempel arrdannelse eller skade. DNA-analyse kan også gi mer informasjon om et individ, for eksempel deres aner og genetiske disposisjoner for visse sykdommer.

I tillegg er DNA-analyse mer følsom og kan oppdage mindre mengder DNA enn fingeravtrykkanalyse. DNA kan gjenvinnes fra en rekke kilder, inkludert blod, hår og hudceller. Fingeravtrykk kan vanligvis gjenvinnes fra overflater som glass eller metall.

Samlet sett kan både DNA og fingeravtrykk være nyttige for å identifisere individer. DNA anses generelt for å være en mer pålitelig og informativ form for identifikasjon.